Skip to main content

200 elever på Drammen videregående skole har sagt sitt. De har sett i krystallkula, eller sett alle skissene for nye Strømsø, og bidratt med innspill for å utvikle Strømsø og Drammen.

 

Medvirkning er svært viktig for oss som eiendomsutviklere. 8. september tok Dpend og Strømsø United medvirkningsprosessen et innovativt steg videre. Vi inviterte hele 1. klasse ved Drammen videregående til å si hva de synes om utviklingsplanene for Strømsø.

Over 200 elever fra VG1 på Drammen videregående ble samlet i sal 1 på Drammen kino. Der fikk de innsyn i alle mulighetene og planene Strømsø United har for Strømsø torg – og invitert til å medvirke i prosessen.

–Vi har aldri gjort noe lignende før, og vi tror ingen andre har gjort det heller. Det er veldig spennende å høre hva de unge har svart på spørsmålene underveis. Nå gleder vi oss til å bruke innspillene videre. Forhåpentligvis er det noen gullkorn der som kan gi oss «aha»-opplevelser, sier Amund Drønen Ringdal.

Ordfører Monica Myrvold Berg stilte på de unges medvirkningsdag. Hun fulgte første del av dagen og åpnet «showet» i kinoen.

– Jeg digger alt av utvikling, og spesielt det som skjer på Strømsø, sa ordføreren. – Hva er forskjellen på en by som bobler av kreativitet og en kjedelig by? Det er dere som er her i dag, som bruker byen til alle døgnets tider. Alle byer trenger unge mennesker. Dere er fremtiden, og dere gir byen liv, fortsetter hun.

 

Ungdommene skal bruke byen

Ordføreren presiserer at selv om kommunen og eiendomsutviklerne har mange tanker om hvordan Strømsø og resten av byen skal utvikles, er ungdommenes medvirkning svært viktig fordi det tross alt er de som skal bruke byen de neste 50–70 årene.

– Jeg er utrolig glad for at Strømsø United lytter til brukerne sine. Dere unge blir tatt på alvor og får anledning til å forme byen dere bor i, og forhåpentligvis vil bo i resten av livet, sier ordføreren.

 

Et tilbakeblikk

For å forme fremtiden, må vi ta en titt på fortiden. Hvordan så Strømsø ut i «gamle dager»?

Strømsø har vært et knutepunkt i 150 år. I Centralhaven, som ble ramponert av tyskerne under andre verdenskrig, ved Central Hotel var det fullt av liv. Folk danset i hagen og det ble avhold missekonkurranser der. Globusgården har stått der siden 1960 og var en gang i tiden et kjøpesenter med populære butikker og spisesteder. Hvis man ser enda lenger tilbake i tid, lå Flisebekken der Globusgården er nå.

– Noe av det gamle må vike for nytt som bygges. Det må være innhold på torget for at folk skal bruke det. Man må ha en 1. etasje som gjør at folk ønsker å oppholde seg på bygulvet, sier Johannes Christensen, daglig leder i Strømsø United, mens han viser illustrasjoner av hvordan torget kan se ut om noen år.

 

Målet med utviklingen på Strømsø kan oppsummeres i disse punktene:

  • Ta tilbake byen fra bilene.
  • Skape hyggelige områder i byen.
  • Fornye en hel bydel med åpne fasader og gateliv, for eksempel slik Drammen Streetfood i Strømsø Torg 4 har bidratt til.

 

Dilemmaer

På storskjermen i kinoen dukket det opp et imponerende skue. En modell av Drammen som planleggere kan navigere rundt i og plassere modeller av ulike bygg i.

– Mye av det vi viser er skisser, og det vil nok ikke bli akkurat som på skissene. Det er mange dilemmaer vi står ovenfor når vi skal utvikle noe nytt i en bydel. I den tidlige fasen vi er i nå, sjekkes blant annet høyde og bredde på bygg. Det er viktig å forstå skalaen til den byen vi jobber i, sier Amund Drønen Ringdal fra Strømsø United mens Anders Hus Folkedal, som er landskapsarkitekt i DRMA Arkitekter, navigerer rundt i programmet.

 

Eiffeltårnet i Drammen

I modellen ble blant annet Eiffeltårnet plassert oppå Drammen videregående skole. Ulike bygninger og kvartaler fra New York, Amsterdam, Oslo og Vancouver ble benyttet innfelt i Drammen. Det illustrerer høyder og tetthet på bygningene.

På andre bilder fra Torgeir Vraas plass er bygningene rundt Globusgården blitt nye og mer moderne. Selve Globusgården ble vist fram med en ekstra etasje og åpnet opp innvendig. Samtidig er det også et alternativ å ta bort Globusgården og lage en park med Flisebekken sentralt på torget.

– Hvis byen skal være full av liv, må det bygges bynære boliger. Da trengs en god miks av boliger, restauranter og kontorer, slik at folk ønsker å bruke byen hele døgnet. Dere skal være menneskene som bruker området og målet er å kunne realisere noe av det vi viser i dag, sier Drønen Ringdal.

Viktig med kontorbygg

Etter kinoseansen var det workshop. Ungdommene gikk klassevis rundt til ulike arbeidsstasjoner, også kalt poster, på Strømsø. Der ble QR-koder skannet på mobilene. Opp i skjermen kom bilder som viser hvordan det kan bli seende ut akkurat der de står. De unge svarte på spørsmål og kommenterte det de fikk se.

«Wow, der er jo Globusgården borte», utbryter et par av ungdommene da de har skannet QR-koden som er omtrent midt på Strømsø torg. De har fått se hvordan det kan se ut uten det berømte bygget midt på torget.

Ungdommene synes det er stor stas å kunne bidra med å utvikle byen.

– Jeg liker godt at vi har noe å si på hvordan det skal bli her, sier Ilva Johanne.

Sammen med klassekameratene Andreas, Maqdis, Camilla og Tordis, er de ferdige med alle postene. De bruker Strømsø torg mer eller mindre hver dag på vei til eller fra skolen, eller for å gå til butikken i lunsjen.

 

– Sånn som det er nå, er det kun et sted vi går gjennom fortest mulig. Det er ikke noe sted vi ønsker å være lenger enn vi må, sier Maqdis. Hun ønsker seg flere butikker på Strømsø, da kan mer handel gjøres der istedenfor på Bragernes, Gulskogen eller Oslo.

 

– Men det er også viktig at det bygges kontorer, slik at det er arbeidsplasser til oss her når vi er ferdige med studier, stemmer Ilva Johanne i.

Bildet:  Andreas, Maqdis, Camilla, Ilva Johanne og Tordis

 

Vil beholde litt av det gamle

– Hva likte dere best av det dere så her i dag?

– Globusgården så ut til at den kunne bli veldig lys og fin. Jeg likte at det var åpent og mye glass, sier Ilva Johanne, mens de andre nikker.

– Det er fint at det kan bli modernisert, men samtidig beholde en del av de gamle, sier Tordis.

Det er de samstemte om. Det er fint å modernisere, men ikke på bekostning av at alt det gamle blir borte.

– Hvilken råd ga dere underveis i QR-løypa som gjør at dere vil ønske å bruke Strømsø torg mer?

– Det må være et sted vi ønsker å tilbringe tid med vennene våre. Det hadde vært fint å fjerne litt av alt det grå og erstatte med flere grøntområder og trær, slik at det er steder folk kan sitte og spise ute for eksempel. Samtidig er det veldig fint at det er bilfritt her. Det håper vi fortsetter, sier Ilva Johanne og Maqdis og legger til:

– Det er viktig at folk kjenner igjen at det er Drammen fortsatt når området utvikles. Vi gleder oss til å bruke Strømsø mer i fremtiden, sier Ilva Johanne.