Intensjonsavtale om nytt fylkeshus på Strømsø
Intensjonsavtalen danner grunnlag for en samhandlingsfase der prosjektet videreutvikles og tilpasses fylkeskommunens behov. Byggestart er anslått til høsten 2027, med innflytting mot slutten av 2029. Det nye bygget vil kunne romme 3–400 arbeidsplasser. For oss er dette en tydelig bekreftelse på at beliggenheten er noe av det ypperste i regionen – ett minutt fra jernbanestasjonen, midt i Strømsøs viktigste byutviklingsområde.
Drammen kommune: Detaljregulering med konsekvensutredning for Torgeir Vraas Plass
Kommunestyret i Drammen har i møte 17.02.2026 vedtatt fastsettelse av planprogram for detaljregulering med konsekvensutredning for Torgeir Vraas Plass, i medhold av plan- og bygningsloven §12-9.
Om ti år kan Strømsø stå i ny drakt
Denne artikkelen er hentet fra Drammens Tidende, publisert 2. februar 2025, skrevet av Arild R. Hansen.
Om ti år kan Strømsø stå i ny drakt
Strømsø United har store planer for Globusgården og området rundt Torgeir Vraas Plass.
Men slapp av: Globusgården skal få stå.
STRØMSØ: Globusgården og byggene rundt Torgeir Vraas Plass har vært et tema i mange år. Planene har vært mange, og meningene desto flere. Men fredag er man et steg nærmere å sette spaden i jorden.
For nesten to år siden ble det lagt fram en mulighetsstudie for hvordan nye Strømsø kan bli.
Nå konkretiserer Strømsø United, med sine eiere Dpend Eiendom, Castrum Eiendom og Christensen Eiendom, hva de ser for seg for Globusgården og byggene rundt Torgeir Vraas Plass. Alt planlagt innenfor rammene mulighetsstudien inneholdt.
Vil beholde Globusgården
Strømsø United ønsker å beholde Globusgården, men ruste den opp og tilføre en etasje.
De ønsker også å rive TV4, TV5 og TV6 (hvor det gamle Vinmonopolet lå), for så trinnvis å sette opp nye høyhus – og vi snakker høyhus i ordets rette forstand.
Det høyeste av byggene ser man for seg skal ligge omtrent der TV6 står i dag – og at det kan være opp mot 60 meter og 14 etasjer høyt.
Planene er svære – for å si det mildt.
Dette er en skisse over hvordan prosjektet kan bli seende ut, sett fra Strømsø torg. Foto: Skisse: Sweco Architects.
Ønsker liv på gateplan
– Driften av dagens bygg går økonomisk bra i dag. Så vi er ikke avhengige av dette. Men Drammen er avhengige av dette. Vi ser for oss at det skal bli butikker, serveringssteder og slike ting på gateplan. Så vil det bli kontorer oppover i etasjene, sier Johannes Christensen i Christensen Eiendom og Amund Drønen Ringdal i Dpend.
Utbyggerne poengterer at selv om det ikke er en eneste bolig i prosjektet, så ønsker de ikke at området skal sovne inn etter at folk går hjem fra jobb.
– Nei. Vi har mange dyktige kolleger i Drammen som jobber for å få på plass nye boliger rundt Strømsø. Og så jobber vi for at det skal være utadvendte aktiviteter på gateplan i dette prosjektet. Det siste vi ønsker oss er kontorer med gardiner dratt for på gateplanet.
– Dere er ikke redd for at det skal bli et stort mørkt hull med høye bygg rundt Torgeir Vraas Plass?
– Det er ikke så hyggelig bymiljø der i dag. Samtidig må vi være ærlige på at det ikke vil bli enda mer sollys inn med de nye byggene. Men desto viktigere er det at vi jobber for å skape et hyggelig bymiljø på gateplanet. Og vi ser for oss takterrasse på Globusgården og kanskje noen av de andre byggene. Eller kanskje store terrasser ala det vi ser på Kometen.
Fra 400 til 1.100-1.200 arbeidsplasser
De forteller at de ønsker å trekke store leietakere til byggene. De ønsker at Drammen skal bli et enda mer attraktivt sted å jobbe og bo.
– Tenk på alle de kloke hodene som eksempelvis reiser ut fra Drammen for å studere. Vi ønsker at de har gode og interessante arbeidsplasser å komme tilbake til. Dette kan være med på å sikre det, mener Ringdal og Christensen.
– Vi ser for oss 30.000-35.000 kvadratmeter lokaler, det inkluderer eksisterende bygg og nye planlagte bygg, forteller Morten Gundro Adamsen, fra Sweco Architects.
I dag er det om lag 400 arbeidsplasser i byggene som omfattes av planene. Går det som Strømsø United håper øker dette drastisk.
– Vi ser for oss at det vil kunne bli plass til 1.100-1.200 arbeidsplasser. Det er jo en betydelig økning som vil kunne gi oss og Drammen den utviklingen vi ønsker, forteller Gundro Adamsen.
PLANER: Slik kan Globusgården bli seende ut. Det er også tanker om takterrasse på det ikoniske bygget på Strømsø. Foto: Tegning: DRMA.
Parkering
– Hvorfor må dere rive TV4, TV5 og TV6. Kunne man ikke bare pusset dem opp?
– Det er jo selvsagt en vurdering vi har gjort. Men for å kunne trekke til oss de bedriftene vi ønsker, så stiller de helt andre krav enn det som var da disse byggene ble bygget. Samtidig er det også slik at om vi ønsker å utvide blant annet ved å bygge i høyden. Da tåler rett og slett ikke de eksisterende byggene tyngden av det. Men vi vurderer hele veien hva vi eventuelt kan gjenbruke av eksisterende bygningsmasse, svarer Ringdal.
Han forteller også at prosjektet viser at nye bygg vil være mer bærekraftig for klima og miljø på lang sikt.
Og apropos klima og miljø. De har ikke planer om svære parkeringskjellere og masse biler inn i området.
– Men noe parkering må vi ha. Både til levering og det er noen som må ha bil. Slik er det bare. Men samtidig ser vi for oss parkeringer tilpasset eksempelvis bildelingsløsninger. Og det er jo faktisk slik at alle egentlig kan komme seg til Strømsø med kollektivløsninger. Dette er jo et knutepunkt. Så togstasjonen er jo selvsagt et viktig element i hele prosjektet, sier Christensen.
180 millioner – bare for Globusgården
Fredag sendte Strømsø United dokumentene til planinitiativ for planene til kommunen og den formelle ballen begynner å rulle for alvor. Nå starter jobben med å få nødvendige godkjenninger og offentlige vedtak stemplet.
De neste tre årene vil bli svært avgjørende for hvor fort ting kan skje ved Torgeir Vraas Plass.
– Målet og forventningen er at vi får på plass alle formelle godkjenninger og planer i inneværende kommunestyreperiode. Kommer det på plass, kan vi starte byggingen i løpet av fem til ti år. Men skulle alt gå helt på skinner kan prosjektet faktisk stå ferdig om ti år.
Samtidig er de klare på at utbyggingen rundt Torgeir Vraas Plass vil skje trinnvis. De er avhengige av å få inn leietakere i takt med utbyggingen.
– Det må jo gå rundt. Og med et så stort og kostbart prosjekt, må man gjøre det på den måten, sier Ringdal.
– Kan man gi et anslag på hvor mye prisen vil bli?
– Den endelige prisen vet vi rett og slett ikke. Men, vi kan si at opprustingen av Globusgården vil koste anslagsvis 180 millioner kroner. Det gjør at Globusgården i seg selv ikke er et plussprosjekt, men er avhengige av de andre byggene rundt gir god avkastning, avslutter Ringdal og Christensen.
200 unge så i krystallkula og ga innspill om Strømsø Torg
Medvirkning er svært viktig for oss som eiendomsutviklere. 8. september tok Dpend og Strømsø United medvirkningsprosessen et innovativt steg videre. Vi inviterte hele 1. klasse ved Drammen videregående til å si hva de synes om utviklingsplanene for Strømsø.
Over 200 elever fra VG1 på Drammen videregående ble samlet i sal 1 på Drammen kino. Der fikk de innsyn i alle mulighetene og planene Strømsø United har for Strømsø torg – og invitert til å medvirke i prosessen.
–Vi har aldri gjort noe lignende før, og vi tror ingen andre har gjort det heller. Det er veldig spennende å høre hva de unge har svart på spørsmålene underveis. Nå gleder vi oss til å bruke innspillene videre. Forhåpentligvis er det noen gullkorn der som kan gi oss «aha»-opplevelser, sier Amund Drønen Ringdal.
Ordfører Monica Myrvold Berg stilte på de unges medvirkningsdag. Hun fulgte første del av dagen og åpnet «showet» i kinoen.
– Jeg digger alt av utvikling, og spesielt det som skjer på Strømsø, sa ordføreren. – Hva er forskjellen på en by som bobler av kreativitet og en kjedelig by? Det er dere som er her i dag, som bruker byen til alle døgnets tider. Alle byer trenger unge mennesker. Dere er fremtiden, og dere gir byen liv, fortsetter hun.
Ungdommene skal bruke byen
Ordføreren presiserer at selv om kommunen og eiendomsutviklerne har mange tanker om hvordan Strømsø og resten av byen skal utvikles, er ungdommenes medvirkning svært viktig fordi det tross alt er de som skal bruke byen de neste 50–70 årene.
– Jeg er utrolig glad for at Strømsø United lytter til brukerne sine. Dere unge blir tatt på alvor og får anledning til å forme byen dere bor i, og forhåpentligvis vil bo i resten av livet, sier ordføreren.
Et tilbakeblikk
For å forme fremtiden, må vi ta en titt på fortiden. Hvordan så Strømsø ut i «gamle dager»?
Strømsø har vært et knutepunkt i 150 år. I Centralhaven, som ble ramponert av tyskerne under andre verdenskrig, ved Central Hotel var det fullt av liv. Folk danset i hagen og det ble avhold missekonkurranser der. Globusgården har stått der siden 1960 og var en gang i tiden et kjøpesenter med populære butikker og spisesteder. Hvis man ser enda lenger tilbake i tid, lå Flisebekken der Globusgården er nå.
– Noe av det gamle må vike for nytt som bygges. Det må være innhold på torget for at folk skal bruke det. Man må ha en 1. etasje som gjør at folk ønsker å oppholde seg på bygulvet, sier Johannes Christensen, daglig leder i Strømsø United, mens han viser illustrasjoner av hvordan torget kan se ut om noen år.
Målet med utviklingen på Strømsø kan oppsummeres i disse punktene:
- Ta tilbake byen fra bilene.
- Skape hyggelige områder i byen.
- Fornye en hel bydel med åpne fasader og gateliv, for eksempel slik Drammen Streetfood i Strømsø Torg 4 har bidratt til.
Dilemmaer
På storskjermen i kinoen dukket det opp et imponerende skue. En modell av Drammen som planleggere kan navigere rundt i og plassere modeller av ulike bygg i.
– Mye av det vi viser er skisser, og det vil nok ikke bli akkurat som på skissene. Det er mange dilemmaer vi står ovenfor når vi skal utvikle noe nytt i en bydel. I den tidlige fasen vi er i nå, sjekkes blant annet høyde og bredde på bygg. Det er viktig å forstå skalaen til den byen vi jobber i, sier Amund Drønen Ringdal fra Strømsø United mens Anders Hus Folkedal, som er landskapsarkitekt i DRMA Arkitekter, navigerer rundt i programmet.
Eiffeltårnet i Drammen
I modellen ble blant annet Eiffeltårnet plassert oppå Drammen videregående skole. Ulike bygninger og kvartaler fra New York, Amsterdam, Oslo og Vancouver ble benyttet innfelt i Drammen. Det illustrerer høyder og tetthet på bygningene.
På andre bilder fra Torgeir Vraas plass er bygningene rundt Globusgården blitt nye og mer moderne. Selve Globusgården ble vist fram med en ekstra etasje og åpnet opp innvendig. Samtidig er det også et alternativ å ta bort Globusgården og lage en park med Flisebekken sentralt på torget.
– Hvis byen skal være full av liv, må det bygges bynære boliger. Da trengs en god miks av boliger, restauranter og kontorer, slik at folk ønsker å bruke byen hele døgnet. Dere skal være menneskene som bruker området og målet er å kunne realisere noe av det vi viser i dag, sier Drønen Ringdal.
Viktig med kontorbygg
Etter kinoseansen var det workshop. Ungdommene gikk klassevis rundt til ulike arbeidsstasjoner, også kalt poster, på Strømsø. Der ble QR-koder skannet på mobilene. Opp i skjermen kom bilder som viser hvordan det kan bli seende ut akkurat der de står. De unge svarte på spørsmål og kommenterte det de fikk se.
«Wow, der er jo Globusgården borte», utbryter et par av ungdommene da de har skannet QR-koden som er omtrent midt på Strømsø torg. De har fått se hvordan det kan se ut uten det berømte bygget midt på torget.
Ungdommene synes det er stor stas å kunne bidra med å utvikle byen.
– Jeg liker godt at vi har noe å si på hvordan det skal bli her, sier Ilva Johanne.
Sammen med klassekameratene Andreas, Maqdis, Camilla og Tordis, er de ferdige med alle postene. De bruker Strømsø torg mer eller mindre hver dag på vei til eller fra skolen, eller for å gå til butikken i lunsjen.
– Sånn som det er nå, er det kun et sted vi går gjennom fortest mulig. Det er ikke noe sted vi ønsker å være lenger enn vi må, sier Maqdis. Hun ønsker seg flere butikker på Strømsø, da kan mer handel gjøres der istedenfor på Bragernes, Gulskogen eller Oslo.
– Men det er også viktig at det bygges kontorer, slik at det er arbeidsplasser til oss her når vi er ferdige med studier, stemmer Ilva Johanne i.
Vil beholde litt av det gamle
– Hva likte dere best av det dere så her i dag?
– Globusgården så ut til at den kunne bli veldig lys og fin. Jeg likte at det var åpent og mye glass, sier Ilva Johanne, mens de andre nikker.
– Det er fint at det kan bli modernisert, men samtidig beholde en del av de gamle, sier Tordis.
Det er de samstemte om. Det er fint å modernisere, men ikke på bekostning av at alt det gamle blir borte.
– Hvilken råd ga dere underveis i QR-løypa som gjør at dere vil ønske å bruke Strømsø torg mer?
– Det må være et sted vi ønsker å tilbringe tid med vennene våre. Det hadde vært fint å fjerne litt av alt det grå og erstatte med flere grøntområder og trær, slik at det er steder folk kan sitte og spise ute for eksempel. Samtidig er det veldig fint at det er bilfritt her. Det håper vi fortsetter, sier Ilva Johanne og Maqdis og legger til:
– Det er viktig at folk kjenner igjen at det er Drammen fortsatt når området utvikles. Vi gleder oss til å bruke Strømsø mer i fremtiden, sier Ilva Johanne.
Kronikk: Vår visjon for Strømsø Torg er å utvikle et levende bygulv med mange møteplasser
Kronikk
Vår visjon for Strømsø er å utvikle et levende og attraktivt bygulv med et mangfold av møteplasser.
Se for deg et sted folk i alle aldre vil møtes hele året og stadig vender tilbake til for å spise, drikke, handle, danse, skravle, jobbe og bo. Vi ønsker å snu området fra et sted man går forbi på vei til noe annet til et område man oppsøker for å få opplevelser, få løst sine behov midt i byen og skape intime områder som kan ha en stor verdi for byens befolkning. Det betyr at vi må bruke bygulvet, men også ha åpne og attraktive fasader som kan trekke inn mennesker i byggene. Dette er oppgaven vi arbeider med nå, og som vi ønsker å presentere senere i år.
Strømsø United har samlet eierskapet til flere sentrale eiendommer rundt Strømsø Torg og Torgeir Vraas plass hvor formålet er å se området under ett, og å utvikle det samlet. Dette er et av de mest sentrale områdene i Drammen, og vi går inn i denne oppgaven med stor ydmykhet. Vi er glade for engasjementet som vises og forstår enkeltes utålmodighet med å konkludere allerede nå.
Strømsø har mange kvaliteter som vi ønsker å ta med videre. Denne delen av byen har et unikt mangfold av mennesker og virksomheter. Det er et av landets mest sentrale knutepunkt, og en viktig kobling mellom Bragernes og bydelene rundt Strømsø.
Ambisjonen er å gi innhold til alle dimensjonene av bærekraftbegrepet. Miljømessig bærekraft handler mye om klimaavtrykket til enkeltbyggene, men også om hvordan vi kan bidra til fortetting med arbeidsplasser og boliger rundt knutepunktet for å redusere privatbilismen i og ut av byen.
Den pågående prosessen med ny arealplan for hele kommunen er et viktig verktøy for politikerne til å styre hvor de ønsker at byens befolkning skal bo og arbeide. Buskerudbyens nullvekstmål i privatbiltrafikken betyr i praksis fortetting rundt kollektivknutepunkt. Inneværende arealplan peker på dette området i byen til å tåle høyere bygg, noe vi utforsker for å sikre totaløkonomien i prosjektet og for å bidra til fortetting rundt kollektivpunktet på Strømsø.
For å ivareta sosial bærekraft ønsker vi å videreutvikle mangfoldet, bidra til medvirkning og skape møteplasser for befolkningen. Både de som skal arbeide, bo og søke opplevelser i dette området. Vår egen økonomiske bærekraft til å gjennomføre prosjektene er avgjørende, men også å legge til rette for et mangfold av arbeidsplasser og økonomisk utvikling i byen. En felles ambisjon for byen er å gjøre seg attraktiv for at større både nasjonale og internasjonale virksomheter ønsker å etablere seg her.
Vi mener ikke som Byantikvaren gjør i Drammens Tidende 21. februar at de unge må skjerpe seg, men vi må lytte til dem også. De unges meninger er viktige. Både når det gjelder byutvikling, men også hvordan vi skal legge til rette for at det finnes attraktive og spennende arbeidsplasser i byen når de er ferdig utdannet.
De unge har en viktig stemme som vi skal ta på alvor. Drammens Tidende på kommentarplass er rask med å konkludere hva folkeviljen er er etter sin egen undersøkelse publisert 21. februar. Vi for vår del har ikke konkludert hvilket alternativ vi foretrekker.
Når det gjelder Globusgården, vet vi at den har en spesiell posisjon i mange drammenseres hjerter. Bygget har i flere tiår lidd under mangel på vedlikehold. Det vil kreve mye å sette det i stand etter dagens standarder, samt å sikre det en ny funksjon for nye brukere. Vi tror at det kan være mulig, men vil bruke de kommende månedene på å kvalifisere hva som skal til for å sette det i stand for en ny tid.
Vi startet planleggingen for litt over et halvt år siden og skal presentere planer som forhåpentligvis kommer til å prege byen positivt i mange år fremover. Statusen for vårt utviklingsprosjekt er å arbeide fram konkrete og gjennomførbare alternativer. Ett alternativ har som hovedretning at Globusgården erstattes av en grønn og stor park med et stemningsfullt vannspeil midt på torget. Et annet innebærer at vi videreutvikler Globusgården og gjør den mer tilgjengelig for byens befolkning og oppgraderer torget til å bli mer tilgjengelig og attraktivt. Alternativene skal gi åpne fasader og attraktive byrom for byens befolkning.
Videre drift av disse eiendommene om lag som i dag oppfatter vi det er få som ønsker. Det er grunnen til at vi gjør en grundig jobb med å kvalifisere de alternativene vi kommer til å presentere. Vår ambisjon er å realisere dette.
Vi gleder oss over debatten og ønsker å lytte til byens befolkning, unge og eldre. Vi vil presentere våre forslag som grunnlag for en debatt om en helhetlig utvikling for byen vi alle er så glade i.